Egenbehandling vil si at du tar ansvar for din egen munnhelse og generelle helse gjennom kunnskap og engasjement.
Du skal ikke behandle sykdommer på egenhånd, men ta styringen og ansvaret for egen munnhelse og generelle helse.
Ved å gjennomføre nødvendige og anbefalte rutiner er du i stand til å ta bevisste valg når du blir forelagt behandlingsplaner for din tilstand.
Tannbørsting og teknikk
Dine daglige munnhygienerutiner bør være - tannbørsting morgen og kveld. Valg av tannbørste bør rette seg etter hvilken type og stivhetsgrad du liker.
Hvordan du beveger tannbørsten over tennene, børsteteknikken, er ikke vesentlig.
Tannpuss
Du fjerner det meste av belegget ved tannpussing. Men langs tannhalsområdet, der hvor emaljen slutter og roten begynner, er spesielt utsatt og renholdet spesielt utfordrende.
Det som er viktig er at du er nøye langs tannkjøttkanten og at du er sikker på at du har rengjort alle tre tannflatene, forsiden, baksiden og tanntoppen, du kan nå med tannbørsten.
Husk at tannbørsten din ikke når inn i tannmellomrommene.
Renhold mellom tennene
Du kommer ikke til med tannbørsten i tannmellomrommene. Her må du benytte andre hjelpemidler som tannstikker kombinert med en enbindlet børse, tanntråd eller interdentalbørster.
Du må derfor velge et av følgende rengjøringsalternativer i tannmellomrommene:
Tanntråd
Det er for mange en veldig komplisert rutine. Husk at tanntråden må strammes rundt tannen i tannmellomrommet og beveges opp og ned med sagene bevegelser. Dette må du gjenta på begge tannflatene i hvert tannmellomrom.
Tannstikker
Hvis du finner tanntrådbruk vanskelig kan du bruke tannstikkere. Da må du huske på at en tannstikker ikke følger tannflatenes kurvatur og må derfor supplere med en Solobørste/Interbrush.
Interdentalbørster
Har du plass mellom tennene er kanskje interdentalbørster et godt alternativ for deg.
Hvorfor tannrengjøring
Tannrengjøringen din skal effektivt fjerne bakteriebelegget, plakket som danner seg på tennene. Plakk er en proteinhinne som blir felt ut fra spyttet, og som også inkluderer bakterier og klebrige deler av maten du spiser.
Plakket bidrar til å fremme dannelse av karies (hull) i tennene og er en utløsende faktor for gingivitt, tannkjøttbetennelse og periodontitt, tannløsningssykdom. Plakk på tennene dine er vanskelig å se i speilet. du kan benytte innfarvningstabletter som du får kjøpt på apotek.
Å sjekk eplet etter at du har tatt en bit, er også en anvendelig metode. Sitter det blod igjen i eplet er det tegn på tannkjøttbetennelse.
Fluorbruk
Hvis du tilfører tennene dine fluor blir det vesentlig mer motstandsdyktige mot karies (hull). Fluor kan du tilføre først og fremst gjennom daglig skylling i 2 minutter som siste gjøremål før du legger deg.
For mindreårige barn er fluortabletter best egnet.
Nesten alle tannkremer du får tak i inneholder fluor. Men selv om du bruker fluortannkrem bør rutinene suppleres med fluorskylling om kvelden. Hvilken tannkrem du skal velge er mest et spørsmål om hvilken du liker best.
Det er liten forskjell på den terapeutiske effekten av tannkremer, bortsett fra spesialtannkremer som er ment for spesielle formål.
Noen er allergiske mot noen av stoffene i tannkremen og må derfor velge en spesialtannkrem. Dette for du gode råd om av tannlegen eller tannpleieren din.
Hvorfor fluor?
For å sikre en best mulig remineraliseringseffekt er det viktig at du bruker fluor. Fluoren blir tatt opp i tannemaljen din og bidrar til både remineralisering og gir tennene større motstandsevne mot syrepåvirkning.
Spyttet bidrar til å redusere syrepåvirkningen og minsker skaden på tennene ved at det virker nøytraliserende på syredannelsen. Komponenter i spyttet bidrar også til remineralisering av emaljen.
Du kan aktivere remineraliseringen og dermed reversere kariesprossessen ved å bidra til en stigning i pH-verdien i plakket og din emalje blir styrket ved at den tar opp mineraler fra plakket og fra spyttet.
Et fornuftig kosthold og renhold bidrar til å holde tannlegerengingen din på et kontrollertbart nivå til glede både for deg selv og for dine tenner.
Kilder
Store norske medisinske leksikon, Karies. I. Espelid (UiO) og K. K. Skjørland. Sist oppdatert juli 2017.