Du har kanskje opplevd å få hull i tennene (karies) og måttet ha behandling for dette?
Hva er karies?
Karies er en infeksjonssykdom som skyldes bakterier du normalt har i munnhulen som sammen med bakterier som kommer med maten du spiser skaper en forandring i det kjemiske miljøet på tennene. Denne forandringen medfører en nedbrytning av tannemaljen.
Forløp
Emalje og dentin blir ødelagt fordi bakteriene danner organiske syrer, især melkesyre, som løser opp tennenes kalksalter.
Enzyner som blir utskilt fra bakteriene bryter ned tennenes proteiner som er en særlig viktig bestanddel i dentinet.
Syredannelsen er hovedmekanismen i utviklingen av karies. Dine spise og drikkevaner forårsaker variasjoner i syredannelsen. Når denne blir høy, som ved spising av sukkerholdige matvarer eller sukkerholdig drikke, blir emaljen brutt ned. Når kariesangrepet kommer igjennom emaljen blir strukturen i dentinet innenfor angrepet. Det er en mindre motstandsdyktig del av tannen og kariesangrepet vil utvikle seg raskere.
Kostholdet ditt spiller derfor en viktig rolle i utviklingen av karies.
Utviklingen er smertefri i begynnelsen, men etterhvert kan tannen bli øm å tygge på, reagere med smerte på kaldt og varmt, surt og søtt. Disse symptomene skyldes at nerven i tannen din, pulpa, reagerer på «avfallsstoffene», blir betent og gir smertesymptomer.
Hvis prosessen får gå videre vil nerven i tannen din til slutt dø og da utvikler det seg et nytt sett med problemer.
Hva skjer når vi spiser
Alle matinntak i løpet av dagen vil gi fall i pH-verdien (syregraden) i plakket, fra inntak av første bit til ca. 20 minutter etter fullført måltid.
I tiden mellom måltidene vil pH-verdien stige fordi spyttet har en nøytraliserende funksjon.
Individuell variasjon i spyttmengde og i spyttets kjemiske sammensetning kan være en av årsakene til at du ikke er, eller er, mottakelig for karies.
Bakteriefloraens sammensetning har også betydning. Det er sannsynlig at dine gener spiller en viktig rolle i om du er i den uheldige eller den heldige gruppen.
Begynnende karies sees som en hvit krittaktig flekk på emaljen. Denne utvider seg over tid og krystallene i emaljen vil bryte sammen.
Etterhvert angriper bakteriene dentinet som inneholder mer organisk materiale og derfor er mindre motstandsdyktig. I dentinet utvikler kariesen seg hurtigere enn i emaljen og skaden kan bli omfattende om den ikke blir behandlet raskest mulig.
Dette kan du lese mer om på siden om Pulpa, nekrose, apical periodontitt.
Hvem får karies?
Mottakelighet for karies varierer fra person til person. Din helsetilstand, spise- og drikkevaner, samt munnhygiene og grad av fluoreksponering har avgjørende betydning for hvor lett du utvikler karies.
Du kan også være mer utsatt i noen perioder i livet. Det er mest i barne og ungdomsårene.
Du kan så oppleve en lang periode midt i livet hvor dette er et lite problem, mens det kan komme igjen i alderdommen.
Lider du av munntørrhet vil dette øke risikoen for å utvikle karies betydelig.
Med økende alder vil din spyttsekresjon avta, kombinert med et ugunstig kosthold og dårlig eller ikke tilfredsstillende munnhygiene vil gi hurtig kariesutvikling.
Bakteriene du har i plakket på tennene dine gjærer karbohydratene, f. eks. sukker, som er i maten du spiser til syre. Syredannelsen begynner umiddelbart når du begynner å spise og varer i ca. 20 minutter etter avsluttet måltid.
Du kan begrense syreangrepet ved å redusere innholdet av lettspaltelige karbohydrater, som sukrose/sukker i kosten. Dine spisevaner er avgjørende for utvikling av karies.
Karies kan begrenses ved at du reduserer inntaket av de lettspaltelige karbohydratene, som sukrose (alminnelig sukker) så mye som mulig.
Faller du for fristelsen til mellommåltidsspising/snacking øker risikoen for utvikling av karies betydelig. Dette gir ikke emaljen tilstrekkelig tid til å remineralisere mellom måltidene.
Nipper du til sukkerholdige drikker over lang tid eller «koser» det med å spise en sjokolade langsomt utsetter du tannemaljen for en stor belastning.
Et fornuftig kosthold og renhold bidrar til å holde tannlegerengingen din på et kontrollertbart nivå til glede både for deg selv og for dine tenner.
Seniorer
Med aldringen kommer også risikoen for å få karies/hull i tennnene tilbake. I ung og middel voksen alder er karies et lite problem. Men med aldringsprossessen følger og forandringer i munnen samt kanskje forandring av kostholdsvaner og egeninnsats med det daglige renholdet. Utviklingprinsippene for karies/hull i tennene er de samme i moden alder som i barneårene. Forskjellen er at man som eldre er vesentlig mer utsatt for karies/hull i tannhalsområdet fordi tannkjøtt og kjeveben har trukket seg tilbake. Tannlegen din kan gi deg en grundigere og mer forståelig forklaring ved å kunne peke ut problemområdene for deg.
Får du et et begynnende hull i en tann og får satt inn tiltak i tide kan dette angrepet reverseres og emaljen remineraliseres.
Problemet er at du neppe vil oppdage karies på et tidlig stadium selv. Det må en tannpleier eller tannlege gjøre.
Behandlingen går ut på rengjøring av defekten og pensling med en fluorlakk. I tillegg forutsetter det regelmessig fluorskylling daglig samt et målrettet og effektivt tannrenhold.
Rekker hullet i tannen din å utvikle seg til en større og dypere defekt må dette repareres av tannlegen ved at han/hun borrer opp defekten og fyller denne med et fyllingsmateriale. I dag brukes fortrinnsvis et tannfarvet komposittmateriale.
Kilder
Egen bakgrunn, samt
Store norske medisinske leksikon, Karies. I. Espelid (UiO) og K. K. Skjørland. Sist oppdatert juli 2017.