Periodontitt – tannløsningssykdom

Lurer du på om du har tannløsningssykdom – Periodontitt?

Den rammer mange i voksen alder (10 – 30%).

 

 

Forløp

Hvis du har en gingivitt som har fått stå ubehandlet i lengre tid vil denne kunne utvikle seg videre til en periodontitt eller tannløsningssykdom. Det er en betennelse som utvikler seg i tennenes festestruktur, i tannkjøtt, kjeveben og rothinnen som holder tennene fast i kjevebenet.

Kronisk marginal periodontitt som er behandlingtrengende rammer ca. 30% av alle voskne. Den kan begynne allerede i 30 til 35-års alder.

Får den utvikle seg over lengre tid medfører den festetap, det at kjevebenet rundt tennene går tapt og tennene begynner å vandre fra hverandre og etterhvert løsne.

I sin ytterste konsvens mister du så mye ben at en eller flere tenner faller ut eller at tannlegen mener at de må trekkes fordi de ikke lenger er funksjonelle.

Kronisk marginal periodontitt er, i motsetning til gingivitt, ikke reversibel – tapt feste er tapt feste.

Forsøk på å gjenoppbygge tapt feste er spesialistenes største utfordring. Resultatene er svært variable.

De første tegnene

Årsaken til at du har fått periodontitt er at bakteriebelegget, plakket, som medfører at betennelsesprossessen i tannkjøttet sprer seg til kjevebenet som etterhvert brytes ned, som igjen betyr tap av benfeste for tennene.

Hvor fort sykdommen utvikler seg er avhengig av hvor god immunrespons, kroppens motstandsevne, du har. Denne er genetisk betinget. Sykdommen ser ut til å være familiært arvelig.

Hvorfor får du Periodontitt?

Det er flere eksterne faktorer som bidrar og har innflytelse på utviklingen, er alder, livsstil, røykevaner, etnisitet, stress, medikamentbruk og generelle systemiske sykdommer som f.eks. diabetes.

En sammenheng mellom periodontitt og hjerte/karsydkommer diskuteres, men er foreløbig ikke entydig fastslått vitenskapelig.

Sykdommen er normalt smertefri i tidlige stadier. I senstadier kan du oppleve smerter og ubehag.

Tannvandring og «tenner som fjærer» når man tygger er klare tegn på periodontitt.

Behandlingen av periodontitt består av instruksjon i et effektivt egenrenhold, fjerning av alt bakteriebelegg på tennene og hvis festetapet er betydelig kirurgisk intervensjon.

Primært kan du stanse utviklingen av en periodontitt (tannløsningssykdom) i samarbeide med tannlegen og tannpleieren.
Tannlegen må stille en diagnose, fastslå at du har behandlingstrengende periodontitt (tannløsningssykdom).

Tannpleierens oppgave er å fjerne alt bakteriebelegg over og under tannkjøttkanten og å lære deg opp i et effektivt egenrenhold.

Er festetapet er betydelig, slik at tannkjøttlommene er blitt 6 mm eller dypere må tannlegen vurdere kirugisk intervensjon. Hvis din faste tannlege ikke vil gjennomføre denne behandlingen selv, vil han/hun henvise deg til en spesialist for denne behandlingen.

Hensikten med kirurgisk intervensjon er å skaffe seg adgang til bakteriebelegget som sitter så langt nede i de dype tannkjøttlommene at det ikke kan fjernes ved standard behandling utført av tannpleier. I tillegg blir alt betennelsesvev fjernet som har dannet seg i området.

Prognosen for denne behandlingen er gjennomgående god.

Det er viktig at du er klar over at dette ikke er en engangsbehandling som varer livet ut. Sykdommen lar seg ikke kurere, men kan holdes i sjakk.

For å sikre et varig behandlingsresultat er det nødvendig med et regelmessig vedlikeholdsregime, gjennom regelmessige tannpleierbesøk og kontroller hos tannlegen.

Røyking eller familiær disposisjon øker risikoen for en dårligere prognose. Dette krever en mer intensiv oppfølgingsbehandling.

Her kan du lese mer detajert om eriodontitt.

 

Kilder

Egen bakgrunn

Store norske medisinske leksikon