Utløsende årsaker
Kjeveleddsdysfunksjon (tempomandibulær dysfunksjon, TMD) er en hyppig forekommende tilstand i den voksne befolkning. 16% av befolkningen oppgir å ha hatt kjeveleddssmerter (astralgi) i løpet av den siste måneden. Tidligere studier har vist at ca. 6-12% av befokningen har vært rammet av langvarig kjeveleddssmerter av 6 måneders varighet eller lenger. Ca. 30 %.av befolkningen oppgir at de opplever/har opplevet knepping og skrapelyd fra kjeveledd. Problemet er mest utbredt hos kvinner.
Forekomsten er omtrent dobbelt så høy hos kvinner som hos men.
Årsaksfaktorene til TMD er ikke helt klarlagt, men årsaken synes å være sammensatt av flere faktorer. Risikofaktorer som kan utløse og opprettholde disse plager er tannpressing eller tanngnissing, neglebiting etc., emosjonell stress (positiv eller negativ), fysisk skade av munnpartiet, generelle systemlidelser og kjønn.
Symptomer
Kjeveleddssmerter (astralgi) i et normalt kjeveledd:
-
- Er lokalsert til kjeveleddsområdet og oppstår i forbindelse med underkjevebevegelser.
- Kan f. eks. utløses eller forverres ved tyggebevegelser
- Kan oppleves som skarp, plutselig og intensiv smerte.
- Kan oppleves som smerter i øreregionen.
- Avtar så snart kjeven bringes tilbake til sin naturlige posisjon.
- Smerten kommer kun fra smertereseptorer (nociceptorer) i bløtvevet som omslutter kjeveleddet. Dette bløtvevet omfatter kjeveleddets leddskive, ligament, kjeveleddskapselens ligament og kjeveleddets leddskives bakre senefeste.
- Når nociresptorene plutselig eller uforberedt aktiveres ved bevegelse av underkjeven opphører bevegelsen umiddelbart som følge av smertrer (nociceptiv refleks).
Artritt
Artritt kalles betennelser i et eller flere av kroppens ledd. Her omtales ikke andre ledd enn kjeveleddet. De forskjellige typer artritt kan også ramme kjeveleddet. Dvs. at det da oppstår betennelse i kjeveleddets leddflater. Dette er smertefullt og resulterer i begrenset bevegelighet av underkjeven på grunn av smerten ved bevegelsene.
Behandling
Behandlingen innledes med utførlig informasjon til pasienten om tilstanden og dens prognose. Veiledning i egenpleie må også gis. Behandlingen innrettes mot å berolige, lindre smerte og minske eventuell betennelse/inflammasjon, samt deretter forbedre funskjon og redusere risikoen for tilbakefall/recidiv. Hvis behandlingen ikke gir ønsket ressultat bør tannlegen henvise deg til spesialist.
Prognose
Prognosen er vanlighvis god, så lenge den ikke er forbundet med en basistilstand som f.eks. reumatiod artritt. Behandlingsresultatet er godt for de fleste pasienter, men av og til behøves en kombinasjon av behandlings-alternativer.
For mer utførlig informasjon klikk på linken under.
Resymé av faktablad utarbeidet av Christidis Nikolaos • Övertandläkare • Docent • Institutionen för Odontologi • Huddinge Publisert: 3 Sep 2014, oppdatert: 1 Jul 2019.
Gjennomgått av: Övertandläkare, Med Dr, Erik Lindfors, Specialisttandvården Kaniken/Folktandvården i Uppsala län.
Bearbeidet til norsk ved Per Nygaard-Østby, tannlege NTF, Spesialist i Periodonti.