Det bør være en prioritert politisk oppgave å bringe munnhelsen inn i det generelle helsebegrepet. Det er et paradoks at lidelser i munnen ikke medregnes på linje med lidelser andre steder på/i kroppen. Ligger lidelsen 2 cm høyre eller lavere enn munnen er behandlingen dekket gjennom trygden.
Temaet har vært med i noen partiers valgkampmateriell ved flere stortingsvalg, men merkelig nok forsvinner det ut av partiprogrammene etter valget, hver gang!
Det er på tide å ta dette opp igjen på seriøst grunnlag og at det fremlegges en velbegrunnet plan med budsjett og tidsplan. Denne utfordringen lar seg løse gjennom et seriøst samarbeide mellom tannlegeforeningen, Helse og omsorgsdepartementet og de politiske partiene.
Kostnadene bør ikke være uoverstigelige. En omfordeling av de allerede bevilgede midler er en god start.
En forutsetning for at «tenner på trygd» lar seg gjennomføre er at forebyggende tannhelseinnsats gis høyeste prioroitet og at befolkningen samarbeider om å belaste systemet minst mulig, ut fra reelle behov og ikke forsøker å utnytte systemet maksimalt til egen fordel.
Legg igjen en kommentar